Det er vanlig å se på forvaltningen av kulturminner som et offentlig anliggende og noe som begrenser den enkeltes handlefrihet.

Eide kommunestyre har nylig behandlet en regulerings- sak, som er et godt eksempel på hvordan loven virker i praksis. En grunneier ønsker å regulere et hyttefelt i kommunen og setter i gang arbeidet med å få laget en reguleringsplan. Dette arbeidet tar ofte mye lenger tid enn en trodde da en startet på arbeidet. Det er utrolig mange som skal høres og ha et ord med i laget, slik er vårt demokrati utformet, for å ta vare på alle i samfunn- et. Det kommer klager og innsigelser, som skal be- handles før planen skal godkjennes i kommunestyret.

I denne saken er det også et krav til undersøkelse av fornminner. Det ble funnet en pilespiss i flint ved grav- ing på området og dette funnet førte til øyeblikkelig stopp av saken mens Møre og Romsdal fylke foretok nødvendige undersøkelser og registreringer.

Reguleringssaken ble stoppet i 2007 og det gikk helt til 19. mai 2008 før fylket hadde gjort sitt og helt til 18. september før Eide kommunestyre fikk fattet sitt vedtak, som de opprinnelig skulle ha gjort i desember i fjor.

Dette er lang ventetid både for grunneier og kanskje er potensielle tomtekjøpere borte etter så lang ventetid. Den nå vedtatte reguleringsplanen for det om- søkte hytteområdet er som følge av kulturminneregistreringen blitt redusert med to hyttetomter i forhold til den opprinnelige planen. Det betyr for grunnei- eren at det blir to tomter mindre å selge enn det som var forutsetningen og grunneieren vil derfor lide et økonomisk tap.

Etter Grunnloven skal det gies erstatning til den som forulempes økonomisk av samfunnet. Med hjemmel i Grunnloven vil derfor den aktuelle grunneier kreve slik erstatning for de tap det offentlige har påført henne ved å redusere hennes hytteområde med to tomter, som følger av at det er funnet fornminner på eiendommen.

Jeg ser med spenning på resultatet av erstatningsutmålingen for den økonomiske erstatningssaken og håper at grunneieren ikke blir skuffet over verken behandlingstid framover eller om Grunnlovens intensjon- er blir arkeologisk og blir fornminne for neste generasjon.