Jeg kjenner biskop Ernst Baasland. Og er det en jeg ville satt alle peng- ene mine på at var en hederlig og lik- enes kar, en skarpskodd mann med godt skjønn og glimrende vurderingsevne, så var det han. Sosial og utadvent, faglig meget sterk, med en mild og imøtekommende form. Og et tiltalende vesen. Biskop Ernst Baas- land, slik jeg kjenner han, har mange av de egenskapene som jeg gjerne skulle ha hatt. Men altså ikke evnen til å vurdere økonomien.

Det er store tall det dreier seg om og det har undret meg at dette ikke ble avslørt på et tidligere tidspunkt. Det er imidlertid ikke biskopen og hans kone som lider av spillegalskap, men deres sønn. En sønn som har på- ført familien mange prøvelser og en økonomisk ruin som en etter all sann- synlighet vil dra med gjennom hele livet.

Jeg trodde ikke spillegalskapen kunne ha slike følger som vi har fått rullet opp i den siste tiden. Derfor:

1. Jeg er fornøyd med statsråd Giske som har satt i gang en kamp mot de maskinene som folk taper penger på i kiosker og kjøpesentra. Selv om det altså reduserer inntektene til gode formål. Det er for mange som i dag er hektet på spilleautomater. Og de må ha hjelp til å reduser skadeom- fanget fordi de ikke greier å slutte i egen kraft. De slutter ikke før det er for sent, med familieruin på mange plan.

2. Det bør også internasjonalt vurd- eres et forbud mot å spille på nettet i det omfang som Baaslandsaken har vist er mulig. Jeg vet ikke om det er praktisk mulig å legge inn sperrer på nettet, men det bør vurderes og sak- en bør engasjere internasjonalt.

3. For det tredje er bankene også inn i bilde her. De har også et ansvar. De låner ut penger til de som spiller uten at det er tilstrekkelige kontroll. Det er sikkert mulig å lage sluser i bankene også slik at ikke så mye penger går ut til enkeltpersoner i forbindelse med denne type spill.

I min barndom drev en med Pengelotteriet. Og selv kjøper jeg nå og da en femukers Lotto. Men det er smått med gevinsten. Men jeg kan kjenne på spenningen en lørdags- kveld de gangen jeg kommer på at jeg har Lotto. Og det er vel den spenningen som utløser spillelysten ut over all fornuft.

Det er noen som sier at det ikke er så farlig. Og at en ikke kan styre voksne mennesker som om de var barn. En kan ikke sette grenser for voksne folk. Jeg synes at en lærdom av Baaslandsaken akkurat er den motsatte. Det er farlig. Spillegalskap- en ødelegger utrolig for mange. Og en er nødt til å sette grenser også for voksne folk. For det er ikke alle som skjønner sitt eget beste. Det er vel derfor vi har mange av de regler og lover som gjelder i dette samfunnet.

Jeg kan ikke uttrykke hvor lei meg jeg er for det som har skjedd med familien Baasland. Jeg føler med dem. Og for meg er det ikke til- fredstillende å si at de får som for- tjent. Men det er heller ikke til- fredstillende å vite at det er flere som dem, selv om ikke dimensjonene over tapene er slike store for andre. Så er det likevel slik at flere går fra gard og grunn på grunn av at spillelysten ender i en form for galskap