Men Norge har vært fri for slikt. I alle fall i stor målestokk og satt i system. Vi har en rettsstat og et rettsvesen som en ikke kan betale seg rundt. En kan ikke kjøpe dommere og juri. Vi har tollere som hell- er ikke lar seg bestikke. Og et politi som også holder seg for god til å la seg kjøpe. Det skal heller ikke være mu- lig å kjøpe seg plass i de of- fentlige helsekøene. Jeg liker å tenke at slik er det i Norge. Et land hvor korrup- sjon har lite omfang. Men jeg er ikke mer blåøyd enn at jeg vet det finnes. Og mange har opplevd tragiske tilfeller av kjøp og salg av of- fentlige tilbud. Men de aller fleste av oss reagerer med avsky når vi hører om det. Og det er en styrke. Og mange av oss har også sett hvordan landene og ledelsen ødelegg- es når det er korrupsjonen som styrer handel og vandel i mange land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Jeg kom til å tenke på ordet korrupsjon når jeg hørte om seks tidligere stortingsre- presentanter som har fått for mye utbetalt pensjon. Jeg skal være snar å si at det er jo ikke sikkert at det er det det dreier seg om. Kanskje vil saken etter hvert bli lagt helt død. Men slik det nå fremstilles virker den alvorlig.

Det er et oversiktlig pensjons-system på Stortinget. Det er ingen eller liten kontroll i systemet og utbetalingen fra stortingspensjonene har skjedd over lang tid. Det burde de visst om. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har i alle fall reagert og varslet om at han fikk for mye. Det er ikke så urimelig å tenke at det burde de andre også ha gjort. Men det har de ikke gjort. De har benyttet seg av et offentlig system. Ut av kontroll. Og tjent grovt på det. I tillegg er mange av oss svært usikkre på om dette får noen konsekvenser for disse representantene i motsetning til hva det ville ha fått for menigmannen. Da nærmere vi oss korrupsjonen. Og i neste omgang vil vi andre også forholde oss sånn passe til for mye pensjon, for mye lønn, sykepenger og trygder som vi ikke har krav på. Det er et stort ansvar å være stortingsrepresentant. Men penger har de som oftest greie på og det gjelder for mange av dem også deres egen økonomi.

Det vil være svært uheldig om vi får et land hvor det er ok å lure unna offentlige midler. Eller sløse med dem. Det ville vært svært uheldig om vi fikk et land hvor det var forskjell på hvordan en reagerte når Jørgen Hattemaker gjorde lovbrudd og når kong Salomo gjorde det. Det vil vi ikke tåle. Det er farlig det. Og det er svært uheldig at Stortinget har en svært mye bedre pensjonsordning enn folk flest. Og i tillegg en ordn- ing som er ute av kontroll. Noen må følge med denne saken.

Veien å gå er ikke at vi alle sløver og blir likegyldige med det som stat og kommune gir oss. Veien å gå er at de som roter med midler og systemer blir stilt til ansvar.