Mine parkeringsbøter er betalt, men ikke med glede. De har nok virket etter sin hensikt på den måten at jeg ikke provoserer men betaler, men fremdeles ikke med glede eller takknemmelighet overfor de myndigheter som har lagt forholdene så godt til rette for meg at jeg kan få parkert bilen mens jeg gjør de nødvendige ærender jeg har i byen. I trygg forvissing om at personer vil passe på bilen min og sjekke om kontrollappen fra automaten er forskriftsmessigt på plass i frontruten. Det er i grunnen en fantastisk teknologi bak at man bare kan dra kortet sitt i automaten og så slippe å betale før man forlater byen. Hva skjer den dagen jeg glemmer å dra kortet når jeg får det plutselig og uventet får det travelt på hjemturen? Må jeg skynde seg tilbake, eller er det andre muligheter for å unngå personlig konkurs?

Det jeg prøver å gi uttrykk for, er at jeg synes at både parkometre og prinsippet med å måtte betale for å besøke regionsenteret, nordmørshovedstaden Kristiansund, er ubehagelig. Begge deler. Byen er omflødd og derfor må jeg betale 100 kroner i bompenger for å ta en bytur. Etter ”inngangsbiletten” måtte jeg i tillegg på gårdagens bytur betale over 50 kroner i parkometeravgift i forbindelse med mine nødvendige ærender.

Kristiansund kommune trenger sikkert pengene - det kommunale parkeringsselskapets bidrag til kommunekassa - men jeg er uenig i prinsippet: At folk som kommer til byen som handlevillige kunder også skal betale for parkeringen. Jeg tror, i hvert fall har jeg en mistanke om, at den er betalt en gang allerede. Tar jeg ikke feil er det slik ordnet i Molde at alle bygårder betaler kommunen for et visst antall parkeringsplasser, og slik allerede har betalt for sine kunder. Da er det, etter min mening, urimelig at kommunen kommer og flår kundene for andre gang. Det er grunnen til at jeg til stadighet jakter på parkeringsmoralen på de stedene jeg besøker.

For en tid siden var jeg på et møte på Sunndalsøra, og parkerte naturlig nok bilen på parkeringsplassen i sentrum. For sikkerhets skyld spurte jeg en person jeg møtte, en som uoppfordret opplyste å være fra Sunndalsøra, om kommunen hadde innført parkeringsavgift. Jeg likte svaret jeg fikk: - Nei, det har vi heldigvis ikke vært nødt til enda! Det fikk meg til å tenke at prissettingen på parkering (Les: besøk) har noe å gjøre med måten man tar imot sine venner, naboer og gjester (Les: kunder) å gjøre.

Jeg mener også å huske at byer som Sandnessjøen har et knesatt prinsippet om å være gebyrfri når det gjelder parkering. Dette er en en problemstilling der en må bestemme seg for det ene eller det andre. Jeg er ikke i tvil om at kundene vil velge det rimeligste (Les: Vennligste) stedet – det med færrest ”parkomaner” og gebyrfri parkering.

Hvordan nordmørshovedstaden vil takle denne utfordringen skal jeg verken gi svaret eller oppskriften på. Men både Futurasenteret i Kristiansund og Roseby i Molde, som begge nå befinner seg i Amfi-kjeden, har forstått og tatt poenget med den psykologiske betydningen av gratis kundeparkering. Grunnen er kanskje at det er ”bona” fra provinsen, slike som undertegnede, som står bak disse forretningsidéene. Når ”parkeringsovergrepene” i tillegg skjer på bekostning av den gamle, og nå også den svært ønskelige, sentrumsaktiviteten, bør dette i seg selv være en tankevekker; en betydelig bekymring for rette vedkommende.

Kartreferanse - parkeringsplassen på Kongens plass