Men når det kommer til stykket er det mange mennesker som er opptatt av dette med tro og tvil. Det er langt fra en fremmed tanke for mange. Spesielt i forbindelse med sorg og død møter vi på tanker og meninger om temaet. Og det er ikke så få samtaler vi får til i den forbindelse.

Nå er dette med tro vidt forskjellige ting. Litt avhengig av hvem du samtaler med. Noen har tenkt mye gjennom det, andre har tenkt mindre. Noen har meninger som ikke er til å rokke, andre er spørrende og undrende. For noen er troen formet av en prest som de engang møtte og som ikke var noe særlig til kar. Andre har lest i avisene om kristne som ikke faller i smak, andre igjen har hatt en mor eller bestefar som var kristen og som de har stor respekt for, og andre har tatt troen til seg om en gave fra Gud, og det er blitt en del av deres liv.

For de fleste er vel troen et sted hvor ikke alt er klart på forhånd. En er spørrende. I større eller mindre grad. Men en har ikke valgt den helt bort, ei heller tatt den helt til seg.

Ateisten derimot har valgt den helt bort. For han er Gud ”ingenting”. Gud finnes ikke. Han er ikke bare fraværende, men han er ikke til. Jeg synes det er en dristig konklusjon. Litt historieløs.

Men for den troende er også Gud ”ingen ting”. For Gud er en person og altså ingen ting. For mange er det vanskelig å tenke seg. At Gud er en person. Men når vi beskriver han bruker vi jo bilde fra de vi kjenner igjen når vi beskriver medmennesker. Han er trofast, han er nådig, han svikter ikke, han er raus og omsorgsfull. Slik beskriver vi Gud, blant annet. Med menneskelige egenskaper. Vi kjenner han igjen.

Mange sier at vi lever i en postmoderne kultur. Vi lever i en tid preget av rotløshet og rastløshet. Andre sier vi lever i en narsistisk kultur preget av selvdyrkelse og sykelig selvopptatthet. Noe av det høres sant ut i mine ører. Men vi preges kanskje av en kultur hvor mange bærer på et usikkert og oppløst jeg-bilde - hvem er jeg egentlig? Og det usikre selvbildet preget også vårt gudsbilde. Det smitter altså over på vårt bilde av Gud. Vi blir også usikre på hvem Gud er og hvordan vi kan møte han. Det er kanskje en svøpe vi må leve med. Samtidig som kirken tegner bilde av Gud med enkle streker. Han er slik som Jesus var. Det er egentlig åpenbaringen. Jesus har vist oss hvem Gud er. Slik er han. Og vi kan lese om det i den store boken om vi vil.

Det er mange mennesker som sier at de tviler. Og jeg har stor respekt for det. Men jeg kunne jo ha tenkt meg flere som sier at de tror. Ikke for å presse troen fram, men som en litt frimodig bekjennelse i en rasjonalistisk verden hvor troen kanskje er en fremmed fugl.