| Skjebneoppgjør for landbruket! |
| tirsdag 22. april 2008 | ||||||
|
KOLBJØRN GAUSTAD er fast skribent på denne plassen i avisa
Det er med rette hevdet og at å drive landbruk ikke kan sammenlignes med andre yrker. Det er en livsstil der en er sin egen herre, men med ansvar for gardsdrift og dyrestell hver dag hele året, uten å kunne telle arbeidstimer eller ta helgefri. Når en i tillegg er kjent med at gjennomsnittsinntekten i landbruket ligger på kr. 163.000,- i året, er det lett å forstå at landbruket blir taperen. Denne utviklingen kan ikke fortsette lenger, derfor blir årets jordbruksoppgjør av avgjørende betydning for bygdenorge. Gallupundersøkelser viser at et stort flertall i befolkningen ønsker å beholde et levende landbruk i Norge. Det er derfor underlig at de folkevalgte som representerer oss på stortinget ikke deler denne oppfatningen. Ved fjorårets landbruksoppgjør stemte både Framskrittspartiet og Høyre mot landbruksoppgjøret. Dette bør alle landbruksvennlige velgere merke seg. Stortinget er valgt av folket for å ivareta velgernes interesser, så de som er der er vårt ansvar. Helt siden landbruksminister Oskar Øksnes´ opptrappingsplan for likestilling for landbruket ble lagt vekk har landbruket gjennom de siste 20 år tapt terreng og blitt liggende etter økonomisk. Det er stortinget som er ansvarlig avtalepart med landbruket og avtalen forrykker ikke noe av balansen i årets tariffoppgjør. Ingen part ved årets innteksoppgjør har så stort etterslep eller overheng å ta igjen som landbruksnæringen. Vi som stemte på det rødgrønne regjeringsalternativet ved siste stortingsvalg, gjorde det fordi vi trodde dette var det beste regjeringsalternativ for distriktsnorge. Landbruksoppgjøret i fjor var positivt, men ikke godt nok og for mange ble det nok en stor skuffelse. Forventningene til årets landbruksoppgjør er store og kan bety kroken på døra for norsk landbruk i tradisjonell betydning, om ikke bøndene får en innteksforbedring i størrelsesorden kr. 100.000,- . Et nytt landbruksoppgjør som ikke skaper optimisme i landbruket vil også kunne bety kroken på døra for rød-grønn regjeringsalternativ ved neste stortingsvalg. Når vi vet at maten har blitt forholdsvis billigere hvert år i forhold til kjøpekraften, skulle det ikke være så vanskelig å få til en mer rettferdig innteksfordeling, som gir landbruket levelige kår også i framtiden. Vi har nå ikke overproduksjon å stri med, det er mangel på både melk og kjøtt, så vi er ikke lenger selvforsynt med mat. Vårt klima er best for å produsere rein mat der alternativet blir import fra land med langt dårligere produksjonsvilkår for dyrking av rein mat.
Sveriges forrige statsminister Jøran Person sa på KS landskonferanse i Molde nylig at han hadde stor tro på at landbruket hadde en god framtid både i Norge og Sverige. Jeg deler hans positive syn på framtiden og tror som han sa at de politikere som ikke tar miljøet på alvor vil ikke bli gjenvalgt. Det er mat folk lever av og det blir stadig flere som skal ha mat. Det betyr at markedet vokser raskt. Samtidig som produktiv matjord stadig bygges ned og reduserer framtidig produksjonsareal. Det skal derfor lite ubalanse til i økosystemet før det kan bli kjærkomment med nasjonal selvbergingsprinsipp for matvarer. Kulturlandskapet kan ikke pleies på en tjenlig måte uten at landbruket er med og i framtiden må denne landskapspleien inngå i lokal foredling og bruk av den energi som rydding av busk og kratt representerer. Den enkelte kommune har også et stort ansvar som kontaktorgan og inspirator for sin lokale landbruksnæring. Statistikken viser at de kommuner som har et oppegående landbrukskontor også kan vise til de beste resultater for tildeling av midler fra landbruksoppgjøret til sin landbruksnæring. Ikke minst i landbruket henger alt sammen med alt, men for at landbruket skal kunne overleve og oppfylle sin livsviktige funksjon i samfunnet kan det ikke kveles økonomisk. Høyrekreftene har gjennom generasjoner gjort sitt beste for at markedsøkonomien skal ta livet av norsk landbruk gjennom økonomisk seigpining. Kriseforliket på 1930 tallet mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet var den tids beste politiske kompromiss for å redde bygdene. Denne historiske og første samarbeidsregjeringen er det nå Jens Stoltenberg skal sette en stopper for ved igjen å sette foten ned for en skikkelig forbedring av landbrukets levekår. Alternativet er gjennom årets landbruksoppgjør å gi landbruket levekår slik at næringen ikke bare kan overleve, men at by og land igjen kan gå hand i hand på en slik måte at alles positive forventninger til levende bygdesamfunn ikke bare blir en drøm for noen, men en realitet for alle. Etter å ha avslørt en uspiselig landbrukshets i diskusjonsprogrammet ”Redaksjon EN” onsdag 16. april bør Trygve Hegnar spares for norsk mat i framtiden. Han burde skamme seg og holde seg for god til å innta en eneste calori norsk mat i framtiden. Han får med sine holdninger holde seg til den billige importerte maten han sverger til eller han må gjerne flytte dit han får billig nok mat. På KS-ordførerkonferanse i Oslo 16. april overrasket finansminister Kristin Halvorsen mange med å gi uttrykk for at hun var innforstått med at det var av avgjørende betydning for distriktsnorges framtid, at årets jordbruksoppgjør ble tilfredstillende. Det kan i realiteten bety at om hun og landbruksministeren går i tospann må Jens strekke seg lenger enn han ellers ville gjort!
Skriv kommentar
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
