| Etikk, takk: Stat og kirke – et skritt videre |
| tirsdag 22. april 2008 | ||||||
|
Først og fremst forplikter det kirken i forhold til den demokratiseringsprosess som nå er nødvendig. Det blir viktig i fremtiden at de kirkelige organene har demokratisk legitimitet. Det betyr at det er flere som deltar i de kirkelige valg. Konkret betyr det mer direkte valg, det betyr at kirkevalgene knyttes opp mot de offentlige valgene og at kirkens medlemmer deltar mer aktivt ved valg til kirkelige organ som Menighetsråd, Bispedømmeråd og Kirkeråd. Men det er også sagt i avtalen at det nå skal settes i gang en prosess med det målet for øye at biskoper og proster skal utnevnes av kirkelige organer. Det betyr at kirken selv skal få bestemme over hvem de vil ha som ledere i kirken i fremtiden. Fra kirkens side har dette vært en viktig sak. Og fra statens side har dette vært måten en har styrt kirken på også når det gjelder meninger som kirken skulle formidle. Fordi en kunne velge ut ledere med synspunkter som statsråden og regjerningen likte. Slik har det vært med alle regjeringer. Og dette har kirken følt på som manglene tillit fra statens side. Men nå er det altså mye som tyder på at det går mot en annen ordning. Kirken skal selv få ansette sine ledere. Men avtalen har også konsekvenser for hvordan Grunnloven vår blir seende ut. Paragraf 2 i Grunnloven blir nå en verdiparagraf. Den vil omtrent lyde slik: ” Verdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Rettstat og Menneskerettighederne”. Men det heter også at Kongen skal fortsatt bekjenne seg til den evangeliske/lutherske religion og at det skal være fri religionsutøvelse i landet. Og at det skal være en finansieringsordning for Den Norske Kirke og for andre tros og livssynsamfunn som er lik. Det skal ikke være medlemsavgift som en del av denne finansieringen. Det er naturlig nok også mange andre ting som er viktig i den avtalen som stortingspartiene har gjort. Blant annet at Den Norske Kirke skal ha forankring i Grunnloven, at prester skal være ansatt i staten og at det skal være en egen Kirkeklov som regulerer kirkens virksomhet. Mye av det som avtalen omfatter er ikke veldig konkret, men vil sikkert bli nærmere presisert i andre lover og forordninger. Jeg synes det var flott at en kunne bli enige, partiene imellom, om Den Norske Kirkes fremtid. Det sier meg noe om hvor viktig kirken er og at de politiske partiene kompromisset seg inn i en avtale. Det er vilje og storsinn bak slike vedtak. Men jeg tror også at selv teksten lover godt i mange henseende for kirkens fremtid. Ingen er enig i alt, slik må det bli. Men det meste er å leve med og noe er også fremsynt og det er tatt høyde for de forandringer av både samfunnet og kirken siden sist det var gjort store kirkepolitisk vedtak i Stortinget.
Skriv kommentar
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||
| < Forrige |
|---|

Det er nå laget en avtale mellom
alle partiene på Stortinget. En
avtale som skal gjelde ut Stortingsperioden
2009 – 2013. Avtalen
gjelder forholdet mellom
stat og kirke. Og kanskje ikke
minst hvordan Grunnloven vår
skal speile dette forholdet. Avtalen
forplikter både partiene,
Stortinget og kirken.

