Norsk asyl- og flyktningpolitikk er vanskelig. Det er hevet over tvil. Det er mange som ønsker å bo på den grønne gren. Og Norge er for mange mennesker en slik grønn gren. Derfor søker folk til Norge fra alle verdendeler. Men så klart, spesielt fra den fattige del av verden. Noen land er sterkt overrepresentert, men det er også disse som ofte har den vanskeligste situasjonen på hjemmefronten. Det er fattigdom, det er krig og uro, det er lite av fremtid og vanskelig med arbeidsmuligheter. I tillegg til lite med skolegang og helsevesen. Det er ikke underlig at de vil ut av en slik situasjon. Og da er Norge det forgjettede land.

Jeg skal ikke ta stilling til Norges flyktninge- og asylpolitikk. Men jeg er av den oppfatning at det er viktig å vise raushet. Det har Norge råd til. Og en del kjenner fortsatt til hvor viktig det var for nordmenn under krigen å kunne komme seg i sikkerhet blant annet i Sverige. Da var det mange av våre egne landsmenn som var flyktninger.

Men det som får meg til å skrive denne gangen er følgende: Gang etter gang blir vi fortalt om mennesker som er flyktninger eller asylsøkere og som har vært lenge i Norge. Både ti og femten år. Og som da blir sendt ut av landet. Noen har familie her, noen har gravlagt sine nærmeste i vårt land, de kan språket, de er på alle måter integrert, lokalsamfunnene støtter opp om dem. De har kanskje mistet mye av sin slekt i hjemlandet, det har mistet mye av språket og av kunnskapen om landet og de har regnet med å fortsette å bo i Norge. Og så blir de sendt hjem.

Det må være en viss humanitet i vår flyktninge og asylpolitikk. En må bruke litt skjønn og så må en ha folket med seg i sine vurderinger og politiske føringer. Når hele samfunn reagerer og noen, som min tidligere klassekamerat Åge Tovan, som nå er overfører i Lørenskog, går til sak mot staten. Da må de son styrer flyktninge- og asylpolitikken tenke en gang til.

Det må være mulig å foreta en rask vurdering av de som søker til landet. Fyller de kriteriene for å være her eller gjør de det ikke. Og etter mitt skjønn er det bedre at en da sender dem raskt hjem heller enn å gi inntrykk av at de får bli i landet, og så går det ti år før de blir sendt ut. Slik kan vi ikke drive det. Men det er så vanskelig, sies det, fordi vi ikke vet identiteten til de som søker. Det kan jeg også skjønne. Men har en arbeidet i et halvt år for å finne identiteten. Og ikke lykkes. Da får en ta en avgjørelse på om det er mulig å fortsette etterforskningen av identiteten eller så sende vedkommende tilbake dersom han eller hun ikke selv kan bidra med identitetsoppklaring som holder.

Det er hjerteskjærende å høre om mennesker som etter hvert har alle sine sterke røtter - hele sitt nettverk - knyttet til dette landet bli sendt ut etter mange år her i Norge. Det må være mulig å finne andre ordninger. Ellers vil vi få en flyktninge- og asylpolitikk som kommer på kant med folkemeningen. Og det vil være svært uheldig.

Kommenter artikkel

Skriv kommentar

Vennligst behold emnet for beskjeden som er relevant til emnet til artikkel. Personangrep vil bli slettet og poltianmeldt hvis det er av støtende og injurierende karakter. Vennligst ikke bruk kommentarer for å fremme ditt eget nettsted. Slik info vil bli slettet. Vær sikker på at du oppdaterer siden i din nettleser *Refresh* fot å få se en ny sikkerhetskode. Koden MÅ skrives inn før du trykker 'Send' knappen. Husk at du trenger kun å gjøre dette hvis du skriver inn feil sikkerhetskode.
Navn:
E-mail
Hjemmeside
Tittel:
BBCode:
Kommentar:
kode:*
	Jeg ønsker å bli kontaktet pr e-post angående denne kommentaren

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved