| Bompenger – eller 30 års venting? |
| tirsdag 11. mars 2008 | ||||||
|
Gode veier øker trafikksikkerheten og bidrar til rasjonell og kostnadseffektiv person- og varetransport og til å spare miljøet.
Men selv lokale tiltak må innordne seg lover, regler og offentlig godkjenning. Ting tar tid, oftest svært lang tid, og før sentrale myndigheter klarer å bestemme seg er det som i utgangspunktet kostet X kr blitt 30 % dyrere. Når vi snakker vei blir det fort store beløp av slikt. Innbyggerne har i stor grad lært seg å leve med statlig sendrektighet, men tålmodigheten begynner å nærme seg grensen for det uutholdelige. Folk flest har forstått at å vente på staten er et håpløst alternativ. Vi innser behovet for å delta i spleiselag som gavner lokalsamfunnet, og er villige til å bære ulempene ved det. Men vi vil ikke akseptere unødvendige kostnader som følge av gammeldagse løsninger. Eksempelvis: Hvorfor velge manuelt betjente bomstasjoner når det finnes Autopass? Slike reaksjoner er etter vår mening svært forståelige. Det som ikke er forståelig, er at sentrale politikere ikke er villige til å bruke penger på å bygge ut det veinettet staten i følge lov har ansvaret for. En årlig bevilgning på 10 milliarder utover dagens budsjettrammer, over en periode på 15 år, ville være den beste investering vi kan gjøre, både for oss som lever og virker i dag og for kommende generasjoner. Vi har pengene – hvorfor tør vi ikke/vil vi ikke satse på det som garantert vil gi en enorm avkastning - for samfunnet som helhet og for hver enkelt av oss? Den som lever lenge nok får se, men vi bør nok forberede oss på å bli svært gamle! Kart over bomstasjonen på Krifast
Skriv kommentar
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |
||||||
| < Forrige | Neste > |
|---|

Alle synes å være enige om riktigheten
og viktigheten av disse erkjennelser.
Til og med sentrale politikere
gjør det – riktignok uten å ta
konsekvensene av det. Det betyr
at lokalpolitikerne tvinges til å ta
grep for å gjøre sin kommune attraktiv
i konkurranse med nabokommunene,
som sliter med de
samme utfordringene. I praksis betyr
dette vedtak som eksempelvis
innebærer finansiering av nye veiprosjekt
gjennom bompenger.
Lokalpolitikernes dillemma er valget
mellom stagnasjon eller vekst
og utvikling. Sagt på en annen
måte: Skal vi avfinne oss med å
vente i 30 år på statlig finansiering
eller skal vi inngå et spleiselag og
få det gjort – nå?!






